Norges høring i FNs barnekomité 2018

DSC02768_web.jpg

Norske myndigheter har plikt til å sørge for at barnekonvensjonen blir fulgt i landet, og at barn i Norge har de rettighetene barnekonvensjonen sier at barn skal ha. Barnekonvensjonen er overordna norsk lov og skal brukes i all saksbehandling som angår eller påvirker barn og unge i Norge.

Hvert femte år må derfor den norske staten sende en rapport til FN der de skriver hva de gjør for å oppfylle barnekonvensjonen. 23. og 24. mai 2018 ble den norske stat eksaminert for femte gang i barnekomiteen i Genève. 

Etter høringen kom barnekomiteen med en rekke anbefalinger til staten Norge i et sluttdokument som heter Concluding observations.

Om rapporteringa fra staten

I 2016 leverte regjeringa den femte og sjette offisielle rapporten fra Norge til FNs komité for barnets rettigheter (barnekomiteen). Rapporten skal inneholde oversikt over tiltak landet har vedtatt som har betydning for barn og unges rettigheter. Rapporten skal også skildre hvilke muligheter barn og unge har til å nyte godt av disse rettighetene.

Supplerende rapporter

I tillegg til den norske regjeringens rapport, mottar barnekomiteen supplerende rapporter. I forkant av høringen i 2018 har barnekomiteen mottatt supplerende rapporter fra blant annet Barneombudet, Forum for barnekonvensjonen og «Kidza har rett». 

Rapportene er supplerende fordi de gir tilleggsinformasjon som avsender ikke mener er godt nok dekka i statsrapporten og avsender peker på områder der de mener Norge ikke oppfyller barnekonvensjonen.

Presession

Etter at statsrapporten og de supplerende rapportene er levert til FN, kaller barnekomiteen inn til en «presession». Her får de som har levert supplerende rapporter mulighet til å presentere rapportene og svare på barnekomiteens spørsmål.

 
 

Eksaminasjon (Staten Norge - 23. og 24. mai 2018)

Etter presession blir norske myndigheter innkalt til eksaminasjon. Representanter fra departementene, ofte ledet av barneministeren, møter opp i FNs komité for barnets rettigheter i Genève i Sveits. Under eksaminasjonen stiller komiteen spørsmål til Norge, og representantene må svare.

 
 

Merknader fra komiteen

Etter eksaminasjonen oppsummerer barnekomiteen anbefalingene sine til staten Norge i et sluttdokument. Her står det hva Norge bør gjøre bedre for å sikre at barn og unge får oppfylt rettighetene sine i barnekonvensjonen.

FNs anbefalinger er ikke juridisk bindende, og det blir ikke sanksjoner om landet ikke følger oppfordringene fra komiteen. Systemet bygger på politisk vilje. Det ligger en forventning om at myndighetene skal jobbe for å følge anbefalingene i perioden mellom rapporteringen.

Kilde: Barneombudet

 
Professor Trude Haugli fra UiT Norges Arktiske Universitet snakker Norges utfordringer i følge tilbakemeldingene fra FNs barnekomité 2018. Foredraget er fra Sjumilsstegets nasjonale konferanse 12. oktober 2018: Barnekonvensjonen i praksis 2018: Hva nå, Norge?
 
 

Christian Børge Sørensen fra Fylkesnemda i Rogaland snakker om særlige utfordringer fra barnevernet etter tilbakemeldingene fra FNs barnekomité 2018. Foredraget er fra Sjumilsstegets nasjonale konferanse 12. oktober 2018: Barnekonvensjonen i praksis 2018: Hva nå, Norge?

 

Vil du se hele høringen av Norge 23. og 24. mai 2018?

I etterkant kan sesjonen sees her http://webtv.un.org/meetings-events/
For å finne sendingen fra Norges møte, må du velge «Human Rights Treaty Bodies» i boksen nede til venstre, så «Commitee on the Rights of the Child» og til slutt «Session 78». 


Sjumilssteget og barneombudet oppsummerer høringen i barnekomiteen 23.-24. mai 2018: